Noahs naturfagsblogg

Elevøvelse nr. 10 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden Bakgrunnsteori Hvorfor er det slik at noen atomkjerner eksploderer og sender ut stråling i form av alfa-, beta- og gammastråling? Alle grunnstoffer med atomnummer høyere enn 84 er radioaktive, i tillegg til alle kunstig fremstilte grunnstoffer. Disse stoffene har en ustabil atomkjerne, som gjør at det forekommer eksplosjoner på innsiden. Under første eksplosjon sender atomet ut alfastråling, som er positive heliumkjerner. To protoner og to nøytroner blir altså sendt ut av kjernen. Det blir dannet et nytt grunnstoff to plasser bakover i periodesystemet. Dersom kjernen enda ikke er stabil, skjer enda en eksplosjon som spalter et nøytron til et elektron og et proton. Det negative elektronet slenges ut av kjernen, og er det vi kaller betastråling. Atomet har nå et proton mer i kjernen, og flyttes en plass fremover i periodesystemet. På dette tidspunktet har kjernen et høyt energinivå, den har eksitert. Når det da kommer tilbake

Elevøvelse nr. 9 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden Bakgrunnsteori Drivhuseffekten er det som gjør at temperaturen på jorda holder seg stabil, og uten ville gjennomsnittstemperaturen vært minus 18 grader. Da er det ikke sikkert det hadde vært liv her i det hele tatt.  Når kortbølget magnetisk stråling,  treffer jordoverflaten, blir hele 25% reflektert tilbake til verdensrommet av atmosfæren. 20% blir absorbert av atmosfæren, 5% reflekteres på bakken og 50% blir absorbert av jordoverflaten. Jordoverflaten varmes opp og sender ut langbølget elektromagnetisk stråling, eller varmestråling. Drivhusgassene absorberer 90% av denne varmestrålingen, og det gjør at temperaturen i atmosfæren øker. Denne varmeenergien blir avgitt til både jordoverflaten og verdensrommet. Det er altså atmosfæren som holder på varmen, og som gjør at jorda er behagelig for oss å bo på. Det skjer naturlige variasjoner i temperaturen på jorda, og vi har hatt både kaldere og varmere perioder tidligere. Nå øker

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte linjer. Det

Melk varmes opp til ca. 50c for å drepe nok bakterier til at en ny bakteriekultur kan vokse. Etter melken er nedkjølt til rundt 40 grader, tilsettes et par spiseskjeer naturell yoghurt. Dette blandes godt. Det blir ført over i en beholder, og holdes varmt i 6-10 timer, før den kan settes i kjøleskap. Vipps, ferdig yoghurt.

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod

Elevøvelse nr. 6, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Hensikten med denne elevøvelsen er å se på enkle arvelighetsforhold hos meg selv, i tillegg til å sammenligne de med andre. Bakgrunnsteori Genene vi arver fra foreldrene våres bestemmer ulike egenskaper vi har. Vi arver et gen fra hver forelder, og disse danner et genpar. Du har fenotypen, som er hvordan dette genet kommer til uttrykk, og genotypen, som er kombinasjonen av genvarianter, eller alleler. Ulike genvarianter gir ulike fenotyper. Hvert gen har to ulike genvarianter; et dominant gen, og et ressecivt gen. Dersom vi har to dominante gener eller to recessive gener, er genet homozygot (eks. BB). Hvis man har én av hver genvariant, er genet heterozygot (eks. Bb). I genpar som er heterozygot, vil man alltid få egenskapen til det dominante genet. For å få egenskapen fra det recessive genet, må det derfor være et homozygot recessivt genpar.  Det dominante genet blir alltid skrevet som en stor bokstav, som B

Elevøvelse nr. 5, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Arvestoffet, genomet, eller DNAet, er i alle kroppens celler. Hver menneskecelle inneholder 46 DNA-tråder, og når disse kveiles opp på protein, kaller vi de kromosomer. Disse kromosomene danner 23 ulike kromosompar. DNA-et inneholder gener, eller oppskrifter. Disse genene bestemmer hvordan ulike organismer (og mennesker) ser ut, fungerer og bygges opp. Mennesker har omtrent 22 000 gener. Alle genene i et DNA er ikke aktive i hver eneste celle, og når de ulike genene ikke er i bruk, blir de dekket av proteiner. Noen gener brukes bare én gang, for eksempel i fosterstadiet, mens andre slås av og på, som de genene som inneholder oppskrifter på ulike hormoner eller proteiner.  DNA-molekylene ser ut som en stige som går rundt i spiral. Trådene, eller "beina" består av fosfat og sukker, som nitrogenbasene, eller "trinnene" fester seg på. De fire ulike nitrogenbasene er adenin, tymin, guanin og