Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7,
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS

Hensikt

Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke. 

Bakgrunnsteori

I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge.

Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen. 

Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod fra en med et antigen man selv har et antistoff mot, vil blodet agglutinere, som vil si at det klumper seg. Dette kan være livsfarlig.

I tillegg til AB0-antigene, har vi rhesusantigener. Disse er kun i de røde blodcellene, og det finnes omtrent 50 ulike antigener. Kun fem av de er viktige når det kommer til blodoverføring, og det aller viktigste er D-antigenet.  Hvis man har dette antigenet, er man RhD positiv, og når man ikke har det er man RhD negativ. Dette kan man også markere med pluss og minustegn. Det vanligste er å ha RhD positiv.

Her er et skjema som viser hvilke blodtyper som kan gi og få av hverandre:

Hypotese

Begge foreldrene mine sier de har blodtype A. Siden det er vanligere å ha RhD pos enn RhD neg, er min hypotese at jeg har blodtype A+.

Utstyr

• Eldonkort
• Desinfeksjonsserviett
• Blodlandsett
• 4 Eldonsticks/tannpirkere
• Dråpeteller
• Engangssprøyte
• Plaster
• Klorin. Klorin brukes til å vaske evt blodsøl.
• Liten plastpose

Fremgangsmåte

1. Vask hendene grundig.
2. Skriv personalia på eldonkortet.
3. Drypp én dråpe vann i hver sirkel. Bruk dråpeteller eller engangssprøyte. Det er viktig å ikke komme i kontakt med eldonkortet.
4. Rens fingeren med sprit eller en helt steril serviett.
5. Hold fingeren du skal stikke med to fingre, slik at blodet kommer til tuppen. Bruk blodlandsetten til å stikke hull.
6. Vent til blodet begynner å komme frem, og bruk eldonsticks til å dryppe en dråpe i hver av sirklene på eldonkortet. Det er viktig å bruke forskjellig stick på til hver sirkel, sånn at antistoffene ikke blander seg.
7. Bruk sticksene til å blande blodet og vannet. 
8. La kortene tørke litt, før du dreier kortet hver 10. sekund. Husk at D reagerer senere enn AB0, så fortsett selv om du ser reaksjoner.
9. Les av resultatet, og skriv det inn på kortet.
10. Til slutt kan du sette på plastfilm når kortet er helt tørket.

Resultater

Her ser vi at blodet i Anti-B har klumpet seg.

Konklusjon

Jeg har blodtype A+, og kan motta blod fra 0+, 0-, A+ og A-. Jeg kan gi blod til A+ og AB+. Jeg kan også si at jeg har genotype A0. Denne blodtypen er den vanligste i verden, og ca. 1/3 har den. 

Mulige feilkilder

Da jeg stakk meg selv i fingeren, blødde jeg ganske lite, slik at det er litt vanskelig å se. Jeg kan også ha blandet  noe av blodet. Likevel er det ganske trygt å si at jeg har blodtype A, siden det er det begge foreldrene mine har.

Kilder

https://givblod.dk/fakta-om-blod/blodtyper/

http://ndla.no/nb/node/49703?fag=7

http://knowyourblood.com/all-about-the-rarest-blood-types/