Gå til hovedinnhold

Global Oppvarming

Elevøvelse nr. 9
Noah Skullestad,
3MKB Åssiden

Bakgrunnsteori

Drivhuseffekten er det som gjør at temperaturen på jorda holder seg stabil, og uten ville gjennomsnittstemperaturen vært minus 18 grader. Da er det ikke sikkert det hadde vært liv her i det hele tatt. 

Når kortbølget magnetisk stråling,  treffer jordoverflaten, blir hele 25% reflektert tilbake til verdensrommet av atmosfæren. 20% blir absorbert av atmosfæren, 5% reflekteres på bakken og 50% blir absorbert av jordoverflaten. Jordoverflaten varmes opp og sender ut langbølget elektromagnetisk stråling, eller varmestråling. Drivhusgassene absorberer 90% av denne varmestrålingen, og det gjør at temperaturen i atmosfæren øker. Denne varmeenergien blir avgitt til både jordoverflaten og verdensrommet.

Det er altså atmosfæren som holder på varmen, og som gjør at jorda er behagelig for oss å bo på. Det skjer naturlige variasjoner i temperaturen på jorda, og vi har hatt både kaldere og varmere perioder tidligere. Nå øker temperaturen i høy fart, og det er dette vi kaller global oppvarming. Når vi bruker fossilt brensel, slipper dette mer CO2 ut i atmosfæren. Dette gjør at atmosfæren blir tettere, og enda mindre av varmeenergien fra jordoverflaten kommer ut. Da øker drivhuseffekten, og temperaturen stiger. Selv om en økning på en gjennomsnittstemperatur på to grader høres lite ut, kan dette gi store konsekvenser.

Disse konsekvensene kan være smelting av is og poliser, som i seg selv vil hjelpe med å øke drivhuseffekten ytterligere. Dette er fordi snø og is reflekterer mye av strålingen fra sola. På de nordligste landområdene på jorda er det også mye permafrost som vil tine. Permafrosten inneholder store mengder av klimagassen metan, som da også vil føre til økt drivhuseffekt. Havet tar i dag opp mye C02, og har absorbert opp til 80% av de menneskeskapte CO2-utslippene. Når havet varmes opp, kan den holde på mindre CO2, som da betyr at mer CO2 ender opp i atmosfæren.

Som vi ser, gir økt drivhuseffekt en dominoeffekt som fører til ytterligere oppvarming. Men det har også andre konsekvenser for mennesker og dyr. Været blir mer ustabilt, og det blir mer ekstremvær. Mange områder vil bli rammet av flom, andre av tørke. Noen steder vil bli ubeboelige, og mennesker må flytte tettere sammen, som igjen fører til mer sykdom.

Noe av det som vil gjøre områder ubeboelige, er at havnivået stiger. Dette kommer av at isen på Arktis (Nordpolen) og Grønnlandsisen smelter. Volumet til isen er mindre enn volumet til vann fordi partiklene står tett og stille, så når havisen på Antarktis smelter, vil havnivået stå mer eller mindre stille. Isen i Nord, derimot, dekker store vannområder, og tilfører dermed mye vann til havet.

Utstyr

  • 1 glassplate
  • 1 kokeplate
  • 2 plastbokser
  • Plastfolie
  • 2 termometre
  • 2 steiner
  • Isbiter/is fra yoghurtbegere
  • Målebeger

Fremgangsmåte

  1. Hold lysplata opp mot en lyskilde. Passerer synlig lys glassplata?
  2. Skru på en kokeplate. Hold handa over når den begynner å bli varm. Putt deretter en glassplate mellom plata og hånda. Er det noen forskjell?
  3. Plasser et termometer i hver plastboks. Notér temperaturen. Putt deretter plastfolie over den ene bokser og sett de under en lyspære. Hva skjer med temperaturen i de ulike boksene? Hva har dette med drivhuseffekten å gjøre.
  4. Ta termometrene ut av plastboksene igjen. 
  5. Ta en av boksene, og plasser en stein nedi. Dette er "land". Fyll boksen med vann, og putt is oppi. Dette blir en modell på nordpolen, eller Arktis, som for det meste består av havis. Hva skjer med vannstanden når isen smelter? 
  6. Plasser en stein i den andre boksen, og plasser en lik mengde is på steinen. Fyll den med vann, men vannet skal ikke nå isen. Dette blir en modell på sørpolen, eller Antarktis, som har mye landis. Hva skjer med vannstanden når isen smelter?

Hypoteser

  • Vi tror at synlig lys kommer til å plassere glassplata, og at det kommer til å bli kaldere når vi plasserer den mellom hendene våres og kokeplata.
  • Når en boks er dekket med plast og en annen ikke, og de to står under en lampe, mener vi at boksen med folie vil være varmere enn den uten.
  • I boksen der isen ligger i vannet mener vi vannstanden vil være omtrent lik, mens i boksen der isen ligger på en stein, mener vi vannstanden vil øke.

Resultat

Vi ser gjennom glassplata.
Når vi plasserer glassplata mellom hånda og kokeplata, kjenner vi mindre av varmen.
Vi plasserer termometrene i begge boksene, og temperaturen er lik.
Termometeret til høyre har vært i boksen med plastfolie, og er omtrent to grader kjøligere.

Konklusjon 

  • Glassplata er en modell av atmosfæren. Når vi ser gjennom det, ser vi det synlige lyset, men det isolerer og slipper ikke all varme gjennom. Derfor blir det også kaldere når vi plasserer den mellom hendene våres og kokeplata. 
  • Når begge boksene har vært under lampa, er boksen med plastikk omtrent to grader kaldere enn den uten. Mulige feilkilder her er at den ikke er tettet godt nok, siden vi brukte plastposer som ikke var lange nok til å dekke hele boksen, og dermed også måtte bruke to. En annen mulig feilkilde er at lampa ikke er varm nok.
  • I boksen som forestiller Antarktis, er vannstanden omtrent lik. Boksen som forestiller Arktis, har noe økt vannstand når isen smelter. Vi rakk ikke smelte alt av isen, men vi kunne likevel se en forskjell.

Kilder:

  • http://www.viten.no/vitenprogram/vis.html?prgid=uuid%3A555EB676-1F82-E409-9A50-00004F239284&tid=1065560&grp=19828158
  • http://ndla.no/nb/node/44498?fag=7
  • Læreboka

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod

Enkle redoksreaksjoner

Elevøvelse nr. 3, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hypotese Zn vil reagere med Cu 2+ , men Cu vil ikke reagere med Zn 2+ . Cu vil reagere med 2Ag 2+ . Utstyr Her ser vi utstyret til del 1 av forsøket: Sinksulfatløsning, kobbersulfat (tilsettes vann), sink og kobber. Sølvnitratet må løses ut med vann, slik som kobbersulfatet. 3 små begerglass Sinksulfatløsning (ZnSO 4 ) Kobbersulfatløsning  (CuSO 4 ) Sølvnitrat  (AgNO 3 ) Sink  (Zn (s) ) Kobber  (Cu (s) ) Vernebriller OBS! Sinksulfat setter sorte flekker på klær og hud. Fremgangsmåte Del 1 Finn frem to av begerglassene. Hell sinksulfatløsning i det ene, og kobbersulfatløsning i den andre. Putt en kobberbit/tråd i sinksulfatløsningen, og en sinkbit/tråd i kobbersulfatløsningen. Observer hva som skjer. Del 2 Hell sølvnitratløsning i det siste glasset. Putt en kobbertråd i løsningen. Observer hva som skjer. Bakgrunnsteori Når elektroner blir overført mellom metaller, kaller vi

Spektre

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte linjer. Det