Spektre

Elevøvelse nr. 8

Noah Skullestad, 3MKB

Åssiden VGS

Bakgrunnsteori

Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre.

Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender. 

Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene.

Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter. 

Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte linjer. Dette er et absorspsjonsspekter. 

En modell vi bruker for å forklare lyset, er Albert Einsteins foton-modell. Et foton blir forklart som et lyskvant, som beveger seg uten å dele seg. Lyskvantene kan bare bli sendt og tatt opp som en enhet. En måte vi kan se på et foton, er som en lyspartikkel med en gitt bølgelengde som sier noe om energien til fotonet. Fotoner med lang bølgelengde har mindre energi enn fotoner med kort bølgelengde.

Utstyr

• Håndspektroskop 
• Stearinlys 
• Lysrør/sparepære, lysiode 
• Vanlig lyspære 
• Brennende magnesiumbånd 

Fremgangsmåte

Se på ulike lyskilder gjennom et spektroskop. Det er viktig å få minst mulig forstyrrelser fra andre lyskilder; lag derfor en eller annen boks/et rør som du kan isolere lyset med. 

Hypotese og resultater

Lyskilde	Hypotese	Resultat
Stearinlys	Sammenhengende spekter	Sammenhengende
Lysrør/sparepære	Emisjonsspekter	Emisjonsspekter
Vanlig lyspære	Sammenhengdnde spekter	Sammenhengende
Sollys	Absorberende	Så ingenting / sammenhengende

 Sammenhengende spekter fra telys.

 Sammenhengende spekter fra lyspære.

 Emisjonsspekter fra lysrør.

Konklusjon

Hypotesene stemte godt overens med resultatet, og dermed også teorien de er basert på; nemlig at vi ser et sammenhengende spekter når det kommer til faste former, et emisjonsspekter når vi ser på gasser, og absorberende spekter når vi ser på lys gjennom gass.

Samtidig slo hypotesen om sollyset feil. Dette kan ha med feilkilder å gjøre; ute var det overskyet og regn, som gjør at vi ikke kan se direkte på sola.