Gå til hovedinnhold

Yoghurt

Melk varmes opp til ca. 50c for å drepe nok bakterier til at en ny bakteriekultur kan vokse.


Etter melken er nedkjølt til rundt 40 grader, tilsettes et par spiseskjeer naturell yoghurt.


Dette blandes godt.

Det blir ført over i en beholder, og holdes varmt i 6-10 timer, før den kan settes i kjøleskap.

Vipps, ferdig yoghurt.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overf...
Legg inn en kommentar
Les mer

Spektre

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte li...
Legg inn en kommentar
Les mer

Enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Elevøvelse nr. 6, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Hensikten med denne elevøvelsen er å se på enkle arvelighetsforhold hos meg selv, i tillegg til å sammenligne de med andre. Bakgrunnsteori Genene vi arver fra foreldrene våres bestemmer ulike egenskaper vi har. Vi arver et gen fra hver forelder, og disse danner et genpar. Du har fenotypen, som er hvordan dette genet kommer til uttrykk, og genotypen, som er kombinasjonen av genvarianter, eller alleler. Ulike genvarianter gir ulike fenotyper. Hvert gen har to ulike genvarianter; et dominant gen, og et ressecivt gen. Dersom vi har to dominante gener eller to recessive gener, er genet homozygot (eks. BB). Hvis man har én av hver genvariant, er genet heterozygot (eks. Bb). I genpar som er heterozygot, vil man alltid få egenskapen til det dominante genet. For å få egenskapen fra det recessive genet, må det derfor være et homozygot recessivt genpar.  Det dominante genet blir alltid skrevet som en stor bokstav, so...
Legg inn en kommentar
Les mer