Gå til hovedinnhold

Halveringstid

Elevøvelse nr. 10
Noah Skullestad,
3MKB Åssiden

Bakgrunnsteori
Hvorfor er det slik at noen atomkjerner eksploderer og sender ut stråling i form av alfa-, beta- og gammastråling? Alle grunnstoffer med atomnummer høyere enn 84 er radioaktive, i tillegg til alle kunstig fremstilte grunnstoffer. Disse stoffene har en ustabil atomkjerne, som gjør at det forekommer eksplosjoner på innsiden. Under første eksplosjon sender atomet ut alfastråling, som er positive heliumkjerner. To protoner og to nøytroner blir altså sendt ut av kjernen. Det blir dannet et nytt grunnstoff to plasser bakover i periodesystemet.

Dersom kjernen enda ikke er stabil, skjer enda en eksplosjon som spalter et nøytron til et elektron og et proton. Det negative elektronet slenges ut av kjernen, og er det vi kaller betastråling. Atomet har nå et proton mer i kjernen, og flyttes en plass fremover i periodesystemet.

På dette tidspunktet har kjernen et høyt energinivå, den har eksitert. Når det da kommer tilbake til et lavere energinivå, sender kjernen ut energirike fotoner; dette er gammastråling.

Når vi snakker om halveringstiden til et radioaktivt stoff, snakker vi om hvor lang tid det tar før halvparten av atomene er omdannet til et annet grunnstoff. Hvilke atomer som eksploderer er tilfeldig, og halveringstiden er hvor lang tid det gjennomsnittlig tar før halvparten av atomene har eksplodert.


Utstyr
  • 20 terninger
  • Kopp
  • Excel / regneark


Hensikt
Vi gjør dette forsøket for å se på halveringstiden til et radioaktivt stoff ved hjelp av terninger.

Resultat
I dette forsøket skulle vi kaste terninger for å simulere halveringstiden til et radioaktivt stoff. For hver 6-er vi fikk, ble én spaltet av atomkjernen. Vi kastet 20 terninger på en gang 10 ganger, i to omganger. 6-erne ble plukke ut av kastet, og alle ikke-6-erne ble kastet om igjen. Etterhvert som vi kastet ble det mindre og mindre terninger som ikke var 6-ere. Dette simulerer spaltingen av atomkjernen og halveringstiden til et radioaktivt stoff.

Etter første serie ble resultatene våre slik:


Kast nr
Terninger igjen
1
16
2
15
3
10
4
8
5
6
6
3
7
3
8
2
9
1
10
1

Grafen for denne serien ble slik:

Etter 3 kast kan vi se at halvparten av terningene har blitt spaltet fra atomkjernen. 

Etter andre serie ble resultatene våre slik:


Kast nr
Terninger igjen
1
17
2
13
3
11
4
10
5
8
6
8
7
6
8
6
9
4
10
3

Grafen for denne serien ble slik:

Etter kast 4 kan vi se at halvparten av terningene har blitt spaltet av atomkjernen.

Konklusjon:

Halveringstiden på første gang var 3 og halveringstiden på andre gang var 4. Dermed er gjennomsnittet på halveringstiden er 3.5. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod

Enkle redoksreaksjoner

Elevøvelse nr. 3, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hypotese Zn vil reagere med Cu 2+ , men Cu vil ikke reagere med Zn 2+ . Cu vil reagere med 2Ag 2+ . Utstyr Her ser vi utstyret til del 1 av forsøket: Sinksulfatløsning, kobbersulfat (tilsettes vann), sink og kobber. Sølvnitratet må løses ut med vann, slik som kobbersulfatet. 3 små begerglass Sinksulfatløsning (ZnSO 4 ) Kobbersulfatløsning  (CuSO 4 ) Sølvnitrat  (AgNO 3 ) Sink  (Zn (s) ) Kobber  (Cu (s) ) Vernebriller OBS! Sinksulfat setter sorte flekker på klær og hud. Fremgangsmåte Del 1 Finn frem to av begerglassene. Hell sinksulfatløsning i det ene, og kobbersulfatløsning i den andre. Putt en kobberbit/tråd i sinksulfatløsningen, og en sinkbit/tråd i kobbersulfatløsningen. Observer hva som skjer. Del 2 Hell sølvnitratløsning i det siste glasset. Putt en kobbertråd i løsningen. Observer hva som skjer. Bakgrunnsteori Når elektroner blir overført mellom metaller, kaller vi

Spektre

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte linjer. Det