Gå til hovedinnhold

Enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Elevøvelse nr. 6,
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS

Hensikt

Hensikten med denne elevøvelsen er å se på enkle arvelighetsforhold hos meg selv, i tillegg til å sammenligne de med andre.

Bakgrunnsteori

Genene vi arver fra foreldrene våres bestemmer ulike egenskaper vi har. Vi arver et gen fra hver forelder, og disse danner et genpar. Du har fenotypen, som er hvordan dette genet kommer til uttrykk, og genotypen, som er kombinasjonen av genvarianter, eller alleler. Ulike genvarianter gir ulike fenotyper.

Hvert gen har to ulike genvarianter; et dominant gen, og et ressecivt gen. Dersom vi har to dominante gener eller to recessive gener, er genet homozygot (eks. BB). Hvis man har én av hver genvariant, er genet heterozygot (eks. Bb). I genpar som er heterozygot, vil man alltid få egenskapen til det dominante genet. For å få egenskapen fra det recessive genet, må det derfor være et homozygot recessivt genpar. 

Det dominante genet blir alltid skrevet som en stor bokstav, som B for brune øyne, og recessive gener blir alltid skrevet med liten bokstav, som b for blå øyne. Dersom man har en fenotype som tilsvarer det dominante genet, vet vi at i alle fall én av genen i genparet er dominant. Hvis vi ikke vet mer enn dette, skriver vi genparet som fk. eks B-, for brune øyne.

Det er veldig lite sannsynlig at to mennesker har lik genotype. Det kan skje, men det er bare når det er to identiske tvillinger. Det er fordi de har helt identisk arvemateriale.

Utstyr

  • Deg selv
  • Skjema/tabell over ulike gener
  • PTC-papir


Fremgangsmåte

Fyll skjemaet ut med egne fenotyper og genotyper. 


Resultater


Her ser vi at jeg kun har dominante genotyper. 

På det genetiske hjulet havner jeg på nr. 33.

Her ser vi at jeg har 7 dominante genotyper, og 3 recessive. NB! Jeg har ikke rødt hår, og skal det genparet være illustrert med R-.

Feilkilder/drøfting

Når det kommer til kjønn, så vi fenotypen min bli annerledes enn genotypen. Dette er fordi jeg går på hormonbehandling i forbindelse med en kjønnsbekreftende behandling. Det er fordi min kjønnsidentitet ikke stemmer overens med det kjønnet jeg ble tildelt ved fødsel, eller det genetiske kjønnet mitt.
Jeg har heller ikke brune øyne, men grønne. Grønne øyne er egentlig en genfeil på brune øyne, og jeg vil derfor ha minst én dominant genvariant.

Konklusjon

Jeg har funnet ut at jeg har mange dominante gener, og noen recessive gener. Ingen mennesker har helt like gener, og det kan fortsatt skje ulike ting som gjør at fenotypen er annerledes enn genotypen.

Kilder:
http://ndla.no/nb/node/50582?fag=7

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod

Enkle redoksreaksjoner

Elevøvelse nr. 3, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hypotese Zn vil reagere med Cu 2+ , men Cu vil ikke reagere med Zn 2+ . Cu vil reagere med 2Ag 2+ . Utstyr Her ser vi utstyret til del 1 av forsøket: Sinksulfatløsning, kobbersulfat (tilsettes vann), sink og kobber. Sølvnitratet må løses ut med vann, slik som kobbersulfatet. 3 små begerglass Sinksulfatløsning (ZnSO 4 ) Kobbersulfatløsning  (CuSO 4 ) Sølvnitrat  (AgNO 3 ) Sink  (Zn (s) ) Kobber  (Cu (s) ) Vernebriller OBS! Sinksulfat setter sorte flekker på klær og hud. Fremgangsmåte Del 1 Finn frem to av begerglassene. Hell sinksulfatløsning i det ene, og kobbersulfatløsning i den andre. Putt en kobberbit/tråd i sinksulfatløsningen, og en sinkbit/tråd i kobbersulfatløsningen. Observer hva som skjer. Del 2 Hell sølvnitratløsning i det siste glasset. Putt en kobbertråd i løsningen. Observer hva som skjer. Bakgrunnsteori Når elektroner blir overført mellom metaller, kaller vi

Spektre

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte linjer. Det