Noahs naturfagsblogg

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overført blod

Elevøvelse nr. 6, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Hensikten med denne elevøvelsen er å se på enkle arvelighetsforhold hos meg selv, i tillegg til å sammenligne de med andre. Bakgrunnsteori Genene vi arver fra foreldrene våres bestemmer ulike egenskaper vi har. Vi arver et gen fra hver forelder, og disse danner et genpar. Du har fenotypen, som er hvordan dette genet kommer til uttrykk, og genotypen, som er kombinasjonen av genvarianter, eller alleler. Ulike genvarianter gir ulike fenotyper. Hvert gen har to ulike genvarianter; et dominant gen, og et ressecivt gen. Dersom vi har to dominante gener eller to recessive gener, er genet homozygot (eks. BB). Hvis man har én av hver genvariant, er genet heterozygot (eks. Bb). I genpar som er heterozygot, vil man alltid få egenskapen til det dominante genet. For å få egenskapen fra det recessive genet, må det derfor være et homozygot recessivt genpar.  Det dominante genet blir alltid skrevet som en stor bokstav, som B

Elevøvelse nr. 5, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Arvestoffet, genomet, eller DNAet, er i alle kroppens celler. Hver menneskecelle inneholder 46 DNA-tråder, og når disse kveiles opp på protein, kaller vi de kromosomer. Disse kromosomene danner 23 ulike kromosompar. DNA-et inneholder gener, eller oppskrifter. Disse genene bestemmer hvordan ulike organismer (og mennesker) ser ut, fungerer og bygges opp. Mennesker har omtrent 22 000 gener. Alle genene i et DNA er ikke aktive i hver eneste celle, og når de ulike genene ikke er i bruk, blir de dekket av proteiner. Noen gener brukes bare én gang, for eksempel i fosterstadiet, mens andre slås av og på, som de genene som inneholder oppskrifter på ulike hormoner eller proteiner.  DNA-molekylene ser ut som en stige som går rundt i spiral. Trådene, eller "beina" består av fosfat og sukker, som nitrogenbasene, eller "trinnene" fester seg på. De fire ulike nitrogenbasene er adenin, tymin, guanin og