Gå til hovedinnhold

Elektronparbinding

Elevøvelse nr. 2,
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS

Hensikt

Et enkelt forsøk hvor man bruker en tabell og molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbinding.

Utstyr

  • Tabell
  • Molekylbyggesett
  • Mobil

Bakgrunnsteori

Atomer er byggesteiner i naturen. De er bygget opp av elementærpartiklene elektroner, i tillegg til protoner og nøytroner som er bygget opp av kvarker. Mens elektronene er negativt ladet, er protoner positivt ladet. Nøytronene er nøytrale, og antallet nøytroner i forhold til protoner bestemmer hvor stabilt et atom er. Protonene og nøytronene, samlet kalt nukleoner, er i kjernen til atomet. Elektronene er i det vi kaller for atomskall rundt kjernen. Atomer med kjerner som inneholder like mange protoner danner grunnstoffer.

Når stoffer, som består av flere atomtyper, kan spaltes til to eller flere grunnstoffer, kaller vi det en kjemisk forbindelse. Målet med de kjemiske forbindelsene er å oppnå edelgasstruktur. Det finnes forskjellige typer kjemiske forbindelser.

Elektronparbinding oppstår når atomene i et molekyl deler et eller flere elektronpar. Dersom de deler ett elektronpar, kalles det enkelbinding. Dobbel- og trippelbininger kan også oppstå. Bindinger mellom forskjellige atomer kan også bli polar, som vil se at et av atomene drar mer på elektronene enn de/det andre. Når molekyler har overskudd av negativ ladning i et område og positiv ladning i et annet, er de en dipol, altså har de to poler. Elektronparbindinger dannes mellom to ikke-metaller, med unntak av edelgassene. Vi kan illustrere de ulike bindingene ved å bruke modeller som skallmodellen, elektronprikkformler og strukturformler.

Ioner oppstår et atom får eller gir fra seg elektroner, slik at de får en negativ eller positiv ladning. De negative og de positive ionene tiltrekker hverandre, og skaper en sterk binding. Det er dette som er ionebinding. Disse bindingene kan for eksempel danne salter, som natriumklorid (NaCL) som er bygget opp av Na+ og CL-. Saltene har like mange negative og positive ladninger. Ionebindinger oppstår ofte i kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke-metaller. For eksempel vil metaller i gruppe 1 danne ioner med ladningen 1+, mens ikke-metallene i gruppe 17 får ladningen 1-.

Metaller kan også danne bindinger med hverandre. Disse atomene har få elektroner i det ytterste skallet, og metallatomer har alltid mange naboatomer. Disse atomene deler på de ytterste elektronene, og skaper en metallbinding. Metallene har lett for å gi fra seg de ytterste elektronene og danne positive ioner.

Fremgangsmåte
Vi bruker molekylbyggesettet, og bygger molekylene mens vi fyller ut den utgitte tabellen.

Resultat

I strukturformelen skal dobbelt- og trippelbinding egentlig bli markert med dobbel og trippel strek mellom atomene. 

 Oksygengass
 Klorgass
 Vann
 Hydrogenklorid
 Nitrogengass
Hydrogengass


Konklusjon

Jeg kunne dette stoffet allerede, men det var likevel greit å få en oppfriskning. Nå husker jeg hvordan elektronparbindinger fungerer, i tillegg til elektronprikkformler og strukturformler.

Kilder


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Bestemmelse av blodtype med

Elevøvelse nr. 7, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Med dette forsøket skal vi forstå bedre hvordan bestemmelse av blod fungerer, og lære hvilke blodtyper som kan overføres til hvilke.  Bakgrunnsteori I blodet vårt er det tre alleler, eller genvarianter, som bestemmer hvilken blodtype vi har. Dette er A, B og 0. Hver blodtype kjennetegnes med at de har en unik egenskap, eller et antigen, som synes i overflaten av de røde blodcellene. Blodtype A har antigen A og blodtype B har antigen B, mens blodtype 0 ikke har noen av de, og AB har begge. Plasmaen inneholder et antistoff, og hvilket antistoff det er avhenger av hvilket antigen man har. Dersom man har antigen A, har man antistoff B, og dersom man har antigen B, har man antistoff A. De med antigen 0 har både antistoff A og B i plasmaen, mens de med antigen AB ikke har noe antistoff i plasmaen.  Det er disse antistoffene som gjør at ikke alle kan få og gi blod til alle blodtyper. Dersom man får overf...
Legg inn en kommentar
Les mer

Spektre

Elevøvelse nr. 8 Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Bakgrunnsteori Det vi kjenner best som regnbuen, er egentlig et spekter. Det oppstår når sollyset blir brutt gjennom regndråpene, slik at bølgelengdene blir skilt fra hverandre. Et spektroskop bøyer lyset slik det blir brutt i regndråpene, og bølgelendgene skilles slik at vi ser hvilke bølgelenger lyskilden sender.  Når vi ser gjennom et spektroskop, kan vi se tre typer spektre; et sammenhengende spekter, emisjonsspekter eller absorpsjonsspekter. Vi ser et sammenhengende spekter når vi ser på faste stoffer, som sot, og inneholder alle bølgelengdene. Dersom vi ser på en lysende gass gjennom spekteret, ser vi bare noen bølgelengder. Vi ser noen linjer av farge som kalles spektrallinjer, mens resten er svart. Hvilke farger man ser, avhenger av gassen. Det er det som er et emisjonsspekter.  Dersom vi ser på sola gjennom en eller flere gasser, som atmosfæren, ser vi et sammenhengende spekter med noen svarte li...
Legg inn en kommentar
Les mer

Enkle arvelighetsforhold hos mennesker

Elevøvelse nr. 6, Noah Skullestad, 3MKB Åssiden VGS Hensikt Hensikten med denne elevøvelsen er å se på enkle arvelighetsforhold hos meg selv, i tillegg til å sammenligne de med andre. Bakgrunnsteori Genene vi arver fra foreldrene våres bestemmer ulike egenskaper vi har. Vi arver et gen fra hver forelder, og disse danner et genpar. Du har fenotypen, som er hvordan dette genet kommer til uttrykk, og genotypen, som er kombinasjonen av genvarianter, eller alleler. Ulike genvarianter gir ulike fenotyper. Hvert gen har to ulike genvarianter; et dominant gen, og et ressecivt gen. Dersom vi har to dominante gener eller to recessive gener, er genet homozygot (eks. BB). Hvis man har én av hver genvariant, er genet heterozygot (eks. Bb). I genpar som er heterozygot, vil man alltid få egenskapen til det dominante genet. For å få egenskapen fra det recessive genet, må det derfor være et homozygot recessivt genpar.  Det dominante genet blir alltid skrevet som en stor bokstav, so...
Legg inn en kommentar
Les mer