Elevøvelse nr. 2,
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS
Når stoffer, som består av flere atomtyper, kan spaltes til to eller flere grunnstoffer, kaller vi det en kjemisk forbindelse. Målet med de kjemiske forbindelsene er å oppnå edelgasstruktur. Det finnes forskjellige typer kjemiske forbindelser.
Elektronparbinding oppstår når atomene i et molekyl deler et eller flere elektronpar. Dersom de deler ett elektronpar, kalles det enkelbinding. Dobbel- og trippelbininger kan også oppstå. Bindinger mellom forskjellige atomer kan også bli polar, som vil se at et av atomene drar mer på elektronene enn de/det andre. Når molekyler har overskudd av negativ ladning i et område og positiv ladning i et annet, er de en dipol, altså har de to poler. Elektronparbindinger dannes mellom to ikke-metaller, med unntak av edelgassene. Vi kan illustrere de ulike bindingene ved å bruke modeller som skallmodellen, elektronprikkformler og strukturformler.
Ioner oppstår et atom får eller gir fra seg elektroner, slik at de får en negativ eller positiv ladning. De negative og de positive ionene tiltrekker hverandre, og skaper en sterk binding. Det er dette som er ionebinding. Disse bindingene kan for eksempel danne salter, som natriumklorid (NaCL) som er bygget opp av Na+ og CL-. Saltene har like mange negative og positive ladninger. Ionebindinger oppstår ofte i kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke-metaller. For eksempel vil metaller i gruppe 1 danne ioner med ladningen 1+, mens ikke-metallene i gruppe 17 får ladningen 1-.
Metaller kan også danne bindinger med hverandre. Disse atomene har få elektroner i det ytterste skallet, og metallatomer har alltid mange naboatomer. Disse atomene deler på de ytterste elektronene, og skaper en metallbinding. Metallene har lett for å gi fra seg de ytterste elektronene og danne positive ioner.
Fremgangsmåte
Vi bruker molekylbyggesettet, og bygger molekylene mens vi fyller ut den utgitte tabellen.
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS
Hensikt
Et enkelt forsøk hvor man bruker en tabell og molekylbyggesett for å repetere bakgrunnsstoff og skrivemåte for elektronparbinding.Utstyr
- Tabell
- Molekylbyggesett
- Mobil
Bakgrunnsteori
Atomer er byggesteiner i naturen. De er bygget opp av elementærpartiklene elektroner, i tillegg til protoner og nøytroner som er bygget opp av kvarker. Mens elektronene er negativt ladet, er protoner positivt ladet. Nøytronene er nøytrale, og antallet nøytroner i forhold til protoner bestemmer hvor stabilt et atom er. Protonene og nøytronene, samlet kalt nukleoner, er i kjernen til atomet. Elektronene er i det vi kaller for atomskall rundt kjernen. Atomer med kjerner som inneholder like mange protoner danner grunnstoffer.Når stoffer, som består av flere atomtyper, kan spaltes til to eller flere grunnstoffer, kaller vi det en kjemisk forbindelse. Målet med de kjemiske forbindelsene er å oppnå edelgasstruktur. Det finnes forskjellige typer kjemiske forbindelser.
Elektronparbinding oppstår når atomene i et molekyl deler et eller flere elektronpar. Dersom de deler ett elektronpar, kalles det enkelbinding. Dobbel- og trippelbininger kan også oppstå. Bindinger mellom forskjellige atomer kan også bli polar, som vil se at et av atomene drar mer på elektronene enn de/det andre. Når molekyler har overskudd av negativ ladning i et område og positiv ladning i et annet, er de en dipol, altså har de to poler. Elektronparbindinger dannes mellom to ikke-metaller, med unntak av edelgassene. Vi kan illustrere de ulike bindingene ved å bruke modeller som skallmodellen, elektronprikkformler og strukturformler.
Ioner oppstår et atom får eller gir fra seg elektroner, slik at de får en negativ eller positiv ladning. De negative og de positive ionene tiltrekker hverandre, og skaper en sterk binding. Det er dette som er ionebinding. Disse bindingene kan for eksempel danne salter, som natriumklorid (NaCL) som er bygget opp av Na+ og CL-. Saltene har like mange negative og positive ladninger. Ionebindinger oppstår ofte i kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke-metaller. For eksempel vil metaller i gruppe 1 danne ioner med ladningen 1+, mens ikke-metallene i gruppe 17 får ladningen 1-.
Metaller kan også danne bindinger med hverandre. Disse atomene har få elektroner i det ytterste skallet, og metallatomer har alltid mange naboatomer. Disse atomene deler på de ytterste elektronene, og skaper en metallbinding. Metallene har lett for å gi fra seg de ytterste elektronene og danne positive ioner.
Fremgangsmåte
Vi bruker molekylbyggesettet, og bygger molekylene mens vi fyller ut den utgitte tabellen.
Resultat
I strukturformelen skal dobbelt- og trippelbinding egentlig bli markert med dobbel og trippel strek mellom atomene.
Oksygengass
Klorgass
Vann
Hydrogenklorid
Nitrogengass
Hydrogengass
Kommentarer
Legg inn en kommentar