Gjengroing av tjern og suksesjon på området rundt

Elevøvelse, 
Noah Skullestad, 3MKB
Åssiden VGS

Hensikt
Dette forsøkets hensikt er å få et overblikk over et tjern og området rundt, slik at vi kan konkludere hvor i suksesjonsprosessen de er. I tillegg vil vi danne et bilde av hvordan det vil se ut om 10-15 år, og om 100 år.

Utstyr

• Mobiltelefon til bilder
• Nettflora (www.nettflora.no)

Bakgrunnsteori

Suksesjon er en prosess som forandrer et økosystem over tid. Med et økosystem mener vi et avgrenset område sammen med artene som lever der og klimaet det befinner seg i. Ytre, abiotiske faktorer som temperatur og nedbør i økosystemet bestemmer hvilke retning suksesjonen går i.

Suksesjonsprosessen kan deles inn i to kategorier: primærsuksesjon og sekundærsuksesjon. Primersuksesjonen skjer i området der det tidligere ikke har vært noen form for liv, som store fjellområdet. Suksesjonen kan for eksempel starte ved at lav som tar næring fra regnvann legger seg på steinene. Sekundærsuksesjon finner vi i området som for eksempel er rammet av skogbrann. Der vil det forsatt være et næringsrikt jordsmonn, og større pionerplanter som geitrams vil lettere kunne slå seg ned.

Suksesjon og de forskjellige fasene illustrert. Kilde: Planteverkleksikonet

Selve prosessen består av tre faser. Pionerfasen er den første fasen, der de første plantene slår seg ned. Disse artene er næringskrevende, men lite konkurransedyktige. Når løvtrær og busker begynner å utkonkurrere småplantene, begynner konsolideringsfasen. Da er også artsmangfoldet størst, og det varierte plantelivet tiltrekker også et mangfold av dyr. Når grantrærne vokser og utkonkurrerer løvtrærne, når vi etter hvert klimaksfasen. Å komme dit vil på en hogstflate eller lignende ta rundt hundre år. Klimaet er da stabilt, og i Norge domineres denne fasen av grantrær og lyng. 

Suksesjonsprosessen i et tjern kan ta flere tusen år. Torvmosen vokser mye og tar opp mye vann og produserer det bakteriedrepende stoffet sphangan. Dette og mangel på oksygen gjør at det er svært lite nedbrytere i tjern. Døde planter blir derfor ikke nedbrutt, men synker til bunnen, slik at den etterhvert vil heves. Planter vil også gro innover vannspeilet. Slik vil tjernet etter mange år bli en myr. Dette kan bli være en klimaksfase, men suksesjonen kan også fortsette. Det vil da vokse skog på området.

Fremgangsmåte
Området som ble observert er på Gamlegrendåsen, Kongsberg, og ligger rett ved en lysløype. Løypa og skogen rundt blir brukt mye av barnefamilier, mosjonister og skoleklasser,  mens selve området er relativt uberørt.

Tjernet er preget av mye planteliv som er grodd innover vannspeilet. Det er både liljer og gress i vannet, men torvmosen er dominerende. Dette viser til at tjernet er i ferd med å gro igjen til en myr. Tovermosen strekker seg flere meter inn på vannflaten, og er i kantene så tykt at det er mulig å gå et par meter utover  mot vannspeilet. Videre er det derimot mye tynnere, og vanskelig å bevege seg ut på. 

Området rundt domineres av løvplanter og -trær, for det meste bjørk, og også lyng, som blåbærlyng, og busker, som blokkebær. Skogbunnen har dekket av bjørnemose, som krever fuktige, sure området å vokse på. Dette kan tyde på at området rundt tjernet har vært en del av tjernet, men har grodd igjen og gått inn i en egen suksesjonsprosess.

Vårt område går i en ring rundt tjernet. Det generelle området det ligger i, er preget av grantrær og en stabil klimaksfase.

Konklusjon
Siden tjernet er godt inngrodd, kan vi konkludere med at det vil gro igjen til en myr, og området rundt som allerede er grodd igjen kan tyde på at det kan gå inn i en pionerfase.

Gjengroingen er en prosess som enda vil ta mer enn hundre år, selv om det allerede er veldig gjengrodd. Området er per dags dato uberørt, men det kan i fremtiden bli mer påvirket av menneskelig aktivitet, siden området generelt er mye brukt, og dessuten et populært boligområde. For eksempel kan området blitt drenert, slik at torvmosen og tjernet vil tørke inn. Dette vil da slippe ut klimagasser som karbondioksid og metan.

Området rundt er sterkt dominert av løvtrær, og vi kan konkludere med at den er i konsolideringsfasen. Det er enda ingen bartrær der, og derfor kan vi også konkludere at suksesjonen er i de første 10-15 årene. Siden skogbunnen rundt tjernet også er dominert av mose og er tidligere i suksesjonsprosessen en området generelt, kan vi også si at det er en sekundærsuksesjon. Antageligvis har ringen rundt tjernet tidligere vært en del av tjernet som har grodd igjen og gått inn i en pionerfase, og senere konsolideringsfase.

I fremtiden vil det komme nye arter i området som vil utkonkurrere de som allerede er der. Bartrær vil begynne å vokse, og etter hvert vil de også utkonkurrere løvtrærne. Om 15-20 vil nok området ha gått inn i en klimaksfase der grantrærne har tatt over. Dersom området går inn i klimaksfasen, vil det fortsatt være der om 100 år, med mindre menneskene påvirker det. Det kan for eksempel skje ved at området blir et hoggstfelt.

Feilkilder
Siden området vi har observert er i et skogsområde som blir brukt mye av mennesker, vet vi ikke sikkert hvor uberørt det er. Det kan for eksempel være at mennesker griper inn i dyrelivet i tjernet, eller dumper søppel der.
Hvordan området rundt utvikler seg kan også ta lengere tid enn normalt, siden skogbunnen og jordmonnet fortsatt er veldig fuktig og preget av myr og mose.


Kilder:
https://snl.no/bjørnemose
http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/bjornemose.html
https://snl.no/grøfting
http://ndla.no/nb/node/16135